Godshuset

I boken om Dovrebanens sluttrapport er det tegning av Soknedal og Ulsberg stasjoner samt tilhørende godshus. Siden jeg allerede hadde bestemt meg for stasjonsbygningen, syntes jeg dette godshuset kunne passe. Det ble tegnet opp og en pappmodell ble laget. Jeg synes den ble litt liten, så jeg forlenget godshuset og med varmerom og kontor slik som på Oppdal.

Stasjonsbygningen

Denne bygningstypen ble tegnet av Hoel og Gleditsch, og er en representant for de mindre stasjonene. Den finnes på flere banestrekninger som er bygget i årene under og like etter første verdenskrig. Blant annet på Sørlandsbanen, Numedalsbanen, Bratsbergbanen, Raumabanen og Dovrebanen. De tidligste bygningene har en god del snekkerglede, men etterhvert ble de enklere i formen. Hvis man går inn i NJK's stasjonsdatabase og ser på De nevnte banestrekningene vil man se at man finner igjen mange av trekkene, selv om bygningene ellers er svært forskjellige.

Stasjonsbygningen på Mo har sitt forbilde fra Holtås stasjon på Bratsbergbanen. Nesten identiske bygninger finnes på Tinnegrend på Bratsbergbanen, og på Kjerre på Numedalsbanen. Tar man en titt på Sandværsmoen og Akkerhaugen på Sørlandsbanen, og Soknedal på Dovrebanen ser man likhetstrekkene. Ta også en titt på Lunde, Hjuksebø og Nordagutu på Sørlandsbanen. I På Sporet var det for en tid tilbake en serie om stasjonsbygninger, og i På Sporet 126 blir disse stasjonstypene omtalt.

Jeg hadde vurdert flere byggesett og sett om disse kunne fornorskes, men var ikke helt fornøyd med mulighetene. Dessuten måtte svært mange deler scratchbygges og hva ble da igjen? I På Sporet 126 finnes også tegning av Holte, som ble Holtsås. Jeg synes dette er en flott bygning og bestemte meg for å scratchbygge denne. Bygningen er laget etter denne tegningen, men siden jeg hadde tilgang på mange bilder fra Kjerre ble mange detaljer også hentet herfra. Men jeg tok meg noen praktiske friheter for å få med mange detaljer, men samtidig ikke gjøre bygningen for komplisert.

Bygningen er laget i forskjellige Evergreen panelplater og profiler, og takplater fra Vollmer. Vinduer og dører er etset og malt før de ble satt inn. Alle veggene ble laget ferdig hver for seg og satt sammen til slutt. I ettertid så jeg at det også hadde lønt seg å male mest mulig ferdig før bygningen ble satt sammen.Det er også satt inn skillevegger innvendig som er malt sort for å hindre gjennomsyn. Med tid og stunder blir det kanskje litt innredning i noen av rommene også, og det gjenstår også noen utearbeider for å lage litt atmosfære rundt bygningen.

Bygningen har fått gardiner klippet ut fra servietter, potteplanter og stasjonskatt laget etter Skövde metoden - Man tager en bit plast og skjærer vekk alt som ikke ligner på en katt. Men det er fremdeles ikke mulig å komme inn i bygningen da alle dørhåndtakene fremdeles mangler

Sporplanen for Mo stasjon er den samme som man finner man mange steder i Norge, og den må vel kunne kalles en typisk landsens stasjon. Det er i ettertid lagt inn en ekstra sporveksel til Mo bruk fra spor 3. Sorte tall er spornumre og røde tall sporveksler.

Mo bruk

Det har lenge vært ønske om en bedrift på stasjonen for å generere mere trafikk. Til å begynne med var det tiltenkt en kornsilo, men plassen som var tilgjengelig var ikke egnet til den. Så da måtte det bli noe annet.

Etter noen forsøk med ombygging av byggesett, så ble det laget en pappmodell som harmonerte bedre på stedet. Bygningen ble litt kjedelig, og før byggestart ville det være lurt å tegne opp noen løsninger for å se hvordan det kunne bli noe bedre.

Her er noe som begynner å nærme seg.

Her ser vi lagret med rampe, og innhuket til heisen i enden av rampen.

Her ser vi hovedbygningen hvor produksjonen foregår, og nærmest er fyrhuset.

Lagret og lastebilrampen

Her ser vi innhuket med heisetårnet